- Redaksjonen
Wolf Alice er tilbake!
The Last Man On Earth er en stemningsfull tilbakekomst.
Wolf Alice, et av Storbritannias mest applauderte band, og vinnere av Mercury Prize 2018 for deres forrige plate Visions of Life, annonserer i dag sitt høyt etterlengtede tredjealbum, Blue Weekend, som slippes 11.juni via Dirty Hit. Den første sniktitten (lytten) på deres nye verden The Last Man On Earth, hadde i går kveld premiere som Annie Mac’s Hottest Record in the World på BBC Radio 1, en tradisjon som startet da Annie spilte Giant Peach fra bandets debut-LP My Love Is Cool som solgte til gull, og som var hennes aller første låt etter at hun tok over showet i 2015.
–Det handler om menneskenes arroganse.
The Last Man On Earth er en stemningsfull tilbakekomst, som viser et Wolf Alice som slører til linjene mellom klassisk låtskriving, grasiøs atmosfære og deres signatur-sylskarpe refrenger. Det er en låt full av slagkraft og selvsikkerhet, et godt stykke håndverk fra et band som setter listen høyere for hver eneste utgivelse. Vokalist Ellie Rowsell er en begavet låtskriver av den sjeldne sorten, som klare å balansere på den syltynne linjen mellom perfekt historieforteller og selvutleverende lyriker. Låten kommer med en video, regissert av Jordan Hemingway (Gucci, Raf Simons, Comme Des Garçons), med Rowsell i spotlighten, og figurerer som en modig introduksjon til den nye epoken med Wolf Alice.
Når vi spør om hvem The Last Man on Earth er, utdyper vokalist og gitarist i Wolf Alice Ellie Rowsell;
-Det handler om menneskenes arroganse. Jeg hadde akkurat lest Kurt Vonnegut’s Cat’s Cradle og jeg hadde skrevet linjen “Peculiar travel suggestions are dancing lessons from god” i notatene mine. Men så tenkte jeg at det spesielle reisetipset mitt ikke var noen dansetime fra gud, men bare et reisetips. Hvorfor må alt bety noe spesielt?
Wolf Alice er Ellie Rowsell (vokal, gitar), Joff Oddie (gitar, vokal), Theo Ellis (bass) og Joel Amey (trommer, vokal). Det har gått et tiår siden de startet som en duo bestående av Ellie Rowsell og Joff Oddie, før de senere utvidet seg til en kvartett med Joel Amey og Theo Ellis. Siden da har bandet debutert med My Love Is Cool (2015) som lå som #2 på UK-listene, og oppfølgerplaten Visions Of A Life vant 2018 Hyundai Mercury prize, og ble GRAMMY-nominert for Best Rock Performance. Bandet spilte massive 187 konserter i løpet av deres Visions Of A Life world tour, inkludert et utsolgt Alexandra Palace, to utsolgte datoer på Brixton Academy, og ikke minst en gig på Pyramid Stage på Glastonbury.
Det var ingen overraskelse at det å lage en oppfølger til Visions Of A Life var en utfordrende oppgave. Platen var en enorm suksess, som førte til en mange måneder lang turné med interkontinentale flyreiser, hoteller og lange bussreiser, noe som tæret ganske hardt på gjengen.
Bandet gjemte seg vekk på en Airbnb i Somerset, og det var her de omkonfigurerte hvem de var sammen, langt borte fra festivalscener, turnébusser, prisutdelinger og fans. De sementerte vennskapet og begynte å jobbe med noen rådemoer i det som tidligere hadde vært en kirke. Disse demoene utviklet seg til Blue Weekend, en plate produsert av Markus Dravs (Arcade Fire, Björk, Brian Eno, Florence + The Machine) som har hjulpet bandet å redefinere lydbildet til noe enda skarpere enn tidligere. Rowsells personlige historiefortelling er kjernen i Blue Weekend, et album hvor Wolf Alice omfavner en nyfunnet frimodighet, men i like stor grad sårbarhet.
Blue Weekendslippes 11.juni 2021 via Dirty Hit, og vil være tilgjengelig på alle DSP’s, vinyl, CD & kassett.