- Redaksjonen
Sweet Tempest fortsetter å sparke mot urettferdighet
Episode 2 av den visuelle trilogien ute nå
Modern Justice er den andre låten fra en trilogi av nye singler som kommer med egne musikkvideoer, regissert av Matthew Thorne. Et dypdykk ned i en serie med grove, skitne og tankevekkende vignetter, filmet i Øst-Europa i klare men likevel nyanserte kontraster til de sterke lysene og blanke overflatene i låtene.
–Verst av alt er den nedslående erkjennelsen av at man ikke bare er fullstendig frakoblet fra det, men noen ganger stimuleres vi også av det.
I nær sammenheng med budskapet i låten, dokumenterer videoen til Modern Justice livene til unge, bulgarske bodybuildere som ikke har muskler nok til å gjøre noe med urettferdigheten.
-Denne låten handler om den rare og nesten perverse situasjonen du befinner deg i når du sitter midt i Europa, hvor ting kunne vært betraktelig verre, mens man leser, ser og hører om den ufattelige mengden med urettferdighet som påføres mennesker rundt om i verden. Den opprinnelige inspirasjonen til Modern Justice var en annen type makt-ubalanse: demonstrasjonene om demokrati i Hong Kong og hvor ført bak lyset de virket. Og det viste seg jo at det var de også. Verst av alt er den nedslående erkjennelsen av at man ikke bare er fullstendig frakoblet fra det, men noen ganger stimuleres vi også av det.
Overøst med 80talls-synther kablet om for 2020-årene, er Modern Justice en modig intensjonserklæring fra den Berlin-baserte duoen Sweet Tempest. Musikalsk kan de minne om artister som Lykke Li, Little Dragon og La Roux, med Pet Shop Boys-litterær pop og Stevie Nicks’ utenomjordiskhet som andre avgjørende ingredienser. Låtens budskap, sammen med den sterke videoen, er nok en indikasjon på hvordan Sweet Tempest aldri holder seg borte fra vanskelige temaer, enten det er politisk, sosialt eller personlig.
Motsetninger omgir Luna Kira og Julian Winding, som opprinnelig startet opp i København. I tillegg til det tvetydige navnet, har du det faktum at de vil at folk skal danse til låter om forskjeller og fordommer, og hvordan de låtene noen ganger er frigide i overflaten, men likevel varmhjertet under. Dersom du spør hvem som inspirerte dem, er det like stor sjanse for at de peker mot Tom Waits som mot Ace of Base. Og så har du deres personlige historie, en “Er de? / Er de ikke?”-såpeopera som pågikk i over et tiår.
Etter å ha kjempet for sitt personlige forhold i pandemiens skyggedal, mens de har gjenoppfunnet sitt musikalske forhold etter å ha oppdaget at synther kler dem veldig bra, har Sweet Tempest forlatt drømmepoppen fra deres naive ungdomstid til fordel for noe mindre eskapistisk. Modern Justice utfordrer lytteren med essensielle idéer, begravd i sprudlende popmusikk. Søtt, men knivskarpt. Det er et tegn på stormer i horisonten som ingen av oss, privilegert eller ikke, har råd til å ignorere.