- Redaksjonen
Plateanmeldelse: Middle Kids
Helstøpt og gjennomarbeidet album fra den australske trioen.

Nylig slapp australske Middle Kids (Hannah Joy, Harry Day og Tim Fitz) sitt seks-spors minialbum med tittelen New Songs For Old Problems gjennom Lucky Number.
"deilige, melankolske rockelåter som kombinerer råskap, melodiøse refrenger og den umiskjennelige lyden av nittitallet"
Minialbumet, som ble spilt inn i bandets eget studio i Sydney, og produsert av Tim Fitz, følger i de rykende ferske sporene etter det som var et massivt 2018 for Middle Kids, og etter slippet av deres kritikerroste debutalbum Lost Friends. Bandet turnerte verden, inkludert en rekke datoer i UK og europeiske datoer med Bloc Party og et utsolgt show i London’s Village Underground. I tillegg fikk de opptre på flerfoldige tv-shows I USA, som for eksempel Conan, Jimmy Kimmel og The Late Late Show with James Corden.
Hjemme i Australia ble de nominert til ARIA, Australias høyeste musikalske ærespris, og tidligere i år ga Triple J dem prestisjetunge Album of the Year Award og prokamerte at "Lost Friends possesses a chemistry that can't be faked. Tim Fitz and Harry Day bring a wealth of energy and inventive production but it's Hannah Joy's vocals that are the heart and soul of their music. Her shiver-inducing voice ranges from beautifully controlled to heedlessly raw as she renders the drama, confusion, and honesty in Middle Kids' lyrics."
Selv har vi allerede skrevet om Middle Kids flere ganger, og vi har sett frem til den nye platen til den australske trioen.
Halvparten av låtene har vi allerede hørt som singler, og albumåpneren Beliefs & Prayers er en av disse, en selvsikker og knallsterk låt som burde appellere både til oss som vokste opp på nittitallet eller tidligere, og de som vokser opp i dag.
Salt Eyes og Real Thing er de to andre singlene som allerede er ute, hvor den siste kanskje er aller mest kjent for oss nordmenn, etter utallige avspillinger på DAB-radioen i bilen. Begge deilige, melankolske rockelåter som kombinerer råskap, melodiøse refrenger og den umiskjennelige lyden av nittitallet.
Av de tre låtene vi ikke har hørt tidligere er det definitivt Call Me Snowflake som skiller seg ut som den mest umiddelbare låten. Men også Big Softy, som også avslutter platen, fremstår som en tidløs og knallsterk låt som opprettholder det solide inntrykket vi har fått av dette bandet. Da er det jo bare en låt igjen som vi ikke allerede har nevnt. Needle trekker dessverre litt ned på et minialbum som ellers hadde vært temmelig nær en toppkarakter fra oss. Det er på ingen måte en svak låt, men den holder ikke samme skyhøye nivå som resten av sporene.
Men herlighet – for et band!

Middle Kids - New Songs For Old Problems
En selvsikker og knallsterk plate som burde appellere både til oss som vokste opp på nittitallet eller tidligere, og de som vokser opp i dag
Karakter: 5/6