top of page
  • Redaksjonen

Karin Ann med låt om ekle menn


looking at porn er hennes beste låt så langt.

Foto: Sara Shots

På fredag slapp slovakiske Karin Ann låten som for alvor skal løfte artistkarrieren hennes i Skandinavia og Storbritannia.


Det siste året har Karin Ann etablert seg som Generasjon Zs LGBTQ+ heltinne. Med utgivelsen av hennes forrige single we’re friends, right?, har det slovakiske vidunderbarnet endret sin musikalske retning fra glitrende alt-pop-estetikk mot en litt mer sinna, om enn fengende antipop. Nå er hun klar til å slippe sin nye banger fra hennes rebelske epoke, singelen looking at porn.


Jeg skrev den i en periode hvor jeg mottok mye hat, og dette er på en måte en morsom, sarkastisk melding til de som sendte hatet min vei.

Den satiriske låten er dedisert til middelaldrende menn som har som favoritthobby å spy ut stygge kommentarer til unge kvinner, godt gjemt bak sine skjermer og tastaturer. Ut fra egne erfaringer, snur Karin Ann deres våpen til egen ammunisjon:

Jeg skrev den i en periode hvor jeg mottok mye hat, og dette er på en måte en morsom, sarkastisk melding til de som sendte hatet min vei. Jeg hevet meg over det gjennom å skrive en gøy låt, og historien fortelles gjennom morsomme stereotypier, som middelaldrende menn som ikke har noe annet å gjøre i livet enn å sende hat mot tenåringsjenter.

Låten er skrevet med den formidable produsenten Matt Schwartz, og er trolig Karin Anns mest imponerende låt til dags dato. Med sine dødelige hooks og en god dose støyende gitarer, spisser den kantene til den unge artistens allerede livlige og lokkende personlighet. Om å få jobbe med Matt, forteller hun:

Jeg tror Matt forstår min kreative visjon veldig godt, og han liker også å lokke frem sider av artister som de gjerne er for redde for å utforske selv

looking at porn also kommer også med en fargerik musikkvideo, med en historie skrevet av Karin Ann selv. Videoen, som virkelig legemliggjør Y2K-estetikken, puster liv i låten på en morsom og underholdende måte.

Med vakre melodier med et slående berusende lydbilde, og hennes posisjon som idol for Generasjon Z i Øst-Europa, som en forkjemper for LGBTQ+ og minoriteters rettigheter, har det slovakiske vidunderbarnet allerede gjort seg sterkt bemerket. Etter å ha eksperimentert med både kunst og idrett, fant hun endelig sitt kall i musikkens verden.

Inspirert av musikaler, TV og band som Queen, skrev hun sin første låt som 14-åring, samarbeidet med en produsent i UK da hun var 15, før hun fikk øynene opp for den anerkjente produsenten Tomi Popovič, som hjalp henne gjennom prosessen med å lage sin kommende EP. Karin Anns sound er både vibbete og atmosfærisk, med en perfekt balanse mellom abstrakt og håndfast.

Hun beskriver musikken sin som noe alternativt med en liten klype rock, og pirker borti et spekter av temaer, som for eksempel likestilling mellom kjønn, livet, forelskelse og mental helse.

Men først og fremst håper Karin Ann å nå ut med et budskap, både gjennom musikken og plattformen hun har fått i Øst-Europa. Jeg ønsker å bli sett på som noe mer enn en sanger, for det er så mange ting som trenger å bli snakket om, og sangere her får alltid beskjed om å bare synge. Det virkelige høydepunktet blir likevel når hun får stå på en scene og fremføre EPen live for fansen. Jeg gleder meg helt villt til å få spille den nye musikken min, sier hun entusiastisk.

I tillegg til at hun synger om likestilling, livet, forelskelse og mental helse, står hun også opp mot konservative Slovakia og flere andre land. I juli ble hun invitert til å fremføre babyboynasjonal TV i Polen. Da dro hun frem et stort regnbueflagg mens hun fremførte, for å vise at hun står sammen med LGBTQ+ samfunnet og at hun står for likestilling. Hun har siden blitt snakket om som en forkjemper for menneske- og LGBTQ+ -rettigheter.


I mai 2021, vant Karin Ann Munich Music Video Awards med videoen til babyboy, og hunble også den første slovaken som dukket opp på et svært billboardTimes Square i New York, som en del av Spotify EQUAL Music Program. The New York Times siterte henne i en artikkel om å endre imaget til Billie Eilish, som var andre gang New York Times bevisst koblet henne med generasjon Z-emner.

bottom of page